Telenor har i møte med Canal+ i desember kommet med en skisse til et tilbud om en minnelig ordning for å løse uenigheten. Tilbudet har vært ulike modeller for delbetaling inntil saken er avklart i EU-kommisjonen. Dette tilbudet er ikke besvart, og i stedet ble Telenor en drøy time etter at skissen ble presentert møtt med begjæringen om midlertidig forføyning fra Canal+ sin side.
Torsdag 3. januar begynte behandlingen av denne midlertidige forføyningen i Oslo namsrett. Retten skal avgjøre om Telenor kan tvinges til midlertidig å oppfylle salgskontrakten før alle vilkår i avtalen er oppfylt. Det er satt av to dager til saken. "Vi bestrider Canal+ syn på saken og er glade for å gi vår versjon overfor namsretten. Telenor har ingenting å skjule i denne saken," sier viseadministrende direktør Erik Nord i Telenor Plus.
Franske Group Canal+ SA (Canal+) ble 10. juli i fjor enig med Telenor om å selge sin andel på 50 prosent av aksjene i Canal Digital til Telenor. Totalrammen på avtalen er 2,4 milliarder kroner, hvorav 1,9 milliarder kroner skal utbetales kontant. Samtidig ble partene enige om en langsiktig distribusjonsavtale av Canal Plus' TV-kanaler på Canal Digitals plattform i Norden.
I begjæringen fra Canal+ er det lagt ned påstand om at Telenor med umiddelbar virkning må gjennomføre salgsavtalen av 10. juli 2001. I sitt innledningsforedrag i Oslo namsrett torsdag sa Telenors prosessfullmektig, høyesterettsadvokat Erik Samuelsen, at etter Telenors mening er den egentlige hensikten bak den midlertidige forføyningen å få utbetalt en salgssum på 1,7 milliarder kroner i kontanter før vilkårene i avtalen er oppfylt.
"Det er elementær juss at sikring av et pengebeløp skjer eventuelt gjennom arrest, og ikke gjennom en midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelseslovens kapittelparagraf 15. En midlertidig forføyning gjennom namsretten er feil middelinstans for å kreve utbetaling av et omstridt beløp, og Telenor bestrider både at det foreligger gyldig krav om utbetaling og at det eksisterer grunnlag for å sikre avtalens gjennomføring i namsretten," sier Erik Samuelsen. Vilkårene for arrest foreligger heller ikke.
Videre mener Telenor at godkjennelse av distribusjonsavtalen i EU-kommisjonen er en helt sentral del av salgsavtalen. Formuleringen om nødvendig regulatorisk godkjenning i avtalen ble valgt nettopp for å fange opp dette i tillegg til nasjonale konkurransetilsyn. Telenors mener det har vært en felles forståelse om dette partene i mellom helt siden november 2000.
Før Telenor kan overta alle aksjene i Canal Digital, og således bli 100 prosent eier av selskapet, er det avgjørende at tilgangen til innhold sikres. Det er nettopp det som er gjort gjennom distribusjonsavtalen som er inngått mellom Canal Digital og Canal+. Denne sikrer at Telenor får tilgang til det TV-innhold som Canal Digital lever av å selge. Uten en slik tilgang, sier det seg selv at verdien av Canal Digital, og således de aksjer som kjøpes etter salgsavtalen, vesentlig forringes. Derfor er det helt avgjørende for Telenor at denne distribusjonsavtalen blir godkjent av EU-kommisjonen. En dialog med kommisjonen er allerede startet
Canal+ påstår i sin prosedyre at et utsatt salgsoppgjør innebærer en stor økonomisk belastning for selskapet. Etter Telenors oppfatning er dette feil. Telenor har påtatt seg alle økonomiske forpliktelser knyttet til finansieringen av Canal Digital inntil alle regulatoriske godkjennelser foreligger. Canal+ holdes således skadesløse i forhold til den økonomiske utviklingen i Canal Digital (gjeldsgrad mm.) samtidig som Canal+ er sikret full kontroll med utviklingen i selskapet inn oppkjøpet er ferdigbehandlet. Dette sikres via styrerepresentasjon og en aksjonæravtale som krever enstemmighet i vesentlige saker.
Oppsummert har Telenor aldri nektet å gjennomføre transaksjonen, men har satt som krav at alle vilkårene om regulatoriske forhold er oppfylt.